Boktrykkprosessen – trinn for trinn

Boktrykkprosessen er den eldste trykkmetoden, og metoden ble oppfunnet allerede i 1450. Trykkprosessen ble mye brukt av de fleste aviser og andre større trykkerier frem til offsettrykk ble oppfunnet.  Det betyr at den ikke brukes like ofte lenger fordi prosessen ikke er like effektiv. Trykkprosessen er fortsatt ganske manuell og brukes mest av folk som produserer vintageprodukter og produkter som er spesialtilpasset under produksjonen.  I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på hvordan prosessen fungerer og sammenligne den med andre trykkmetoder.

Hvordan fungerer det?

Boktrykk bruker trykkplater, og de er sannsynligvis den viktigste delen av prosessen, siden det er de som overfører trykkfargen til objektet som skal trykkes. Trykkplatene lages ved at grafikken først omdannes til en litofilm ved hjelp av et filmfremkallingsapparat. Deretter legges litofilmen over trykkplatene og inn i en platemaskin hvor de dekkes med et vakuumark. Deretter eksponerer platemaskinen platene og litofilmen for UV-belysning for å overføre grafikken til trykkplatene. Deretter rengjøres platene med vann og kjøles ned. Til slutt utsettes de igjen for UV-lys for å herde dem og gjøre dem stabile for trykkprosessen. Boktrykk gir normalt bare trykk i én farge, siden trykkplatene bare kan bære én farge om gangen. Så hvis grafikken inneholder mer enn én farge, må trykkplatene flyttes, og papiret med trykket må avkjøles. Systemet har ingen kjølemekanisme, så de må normalt avkjøles ved å vente. Dette forsinker ofte produksjonsprosessen betraktelig, og derfor trykkes det vanligvis i én farge. Boktrykk kan både bruke CMYK- og Pantone-farger, men det er mest Pantone-farger som brukes siden fargene tilsettes én om gangen.  Fargene legges enten direkte på valsene eller på en flat jernplate som valsen ruller over for å ta imot fargen. Valsenes oppgave er å sørge for at det til enhver tid er nok trykkfarge, og det gjør de ved å rulle over trykkplaten etter at den har trykket et objekt. Prosessen går altså ut på at trykkplaten trykkes på objektene som skal trykkes, og mellom hvert trykk ruller valsene over trykkplaten for å tilføre mer blekk slik at objektet får riktig mengde blekk. Objektet trenger bare å avkjøles etter at blekket er tilsatt, så er det klart til bruk. Pressingen med bokstavtrykk skaper ofte en pregingseffekt i trykket, slik at bokstavene eller grafikken presses inn i objektene.

Hva brukes det først og fremst til?

På grunn av boktrykkprosessen som får trykket til å se veldig vintage og «old school» ut, brukes trykkprosessen til å trykke på gavekort og kort. Trykkprosessen brukes nesten bare til å trykke på papir, siden trykkplatene ikke er så gode til å tilpasse trykket til mer komplekse overflater. Boktrykkmaskiner brukes også av mange privatpersoner som hobby, siden det er enkelt å få tak i et svært billig oppsett som kan brukes til hobbyprosjekter. Trykkprosessen kan ofte også brukes til preget trykk.

Boktrykk vs tampongtrykk

Trykkprosessene er ganske like siden de begge fungerer via en pressemekanisme, noen av forskjellene er:

• Tampongtrykk kan bare bruke Pantone-farger, mens boktrykk kan bruke både CMYK- og Pantone-farger.
• Boktrykk brukes først og fremst til svært små opplag og spesialtrykk, mens tampontrykk kan brukes til både små og mellomstore opplag. 
• Tampongtrykk er bedre for trykk på konvekse overflater.

Vil du vite mer om tampongtrykk og hvordan prosessen fungerer? Da har vi et helt blogginnlegg om det her.

Boktrykk kontra offsettrykk

Boktrykk og offsettrykk har det til felles at begge prosessene primært brukes til å trykke på papir, og her er noen av likhetene og forskjellene:

• De kan begge bruke CMYK- og Pantone-farger til trykking.
• Offsettrykk brukes for det meste til trykking av store kvantum
• Offsettrykk gir utskrifter av høyere kvalitet

Trenger du mer informasjon om offsettrykk? Vi har skrevet et helt innlegg om det!

Boktrykk vs. flexotrykk

Boktrykk og flexotrykk har ikke så mye til felles, og de brukes til forskjellige formål. Boktrykk er ikke like utbredt som flexotrykk, som vanligvis brukes til å trykke på plastemballasje. Så la oss ta en titt på noen av forskjellene:

• Begge trykkprosessene kan bruke CMYK- og Pantone-farger.
• Flexotrykk er mer egnet for trykk på konvekse overflater, mens boktrykk først og fremst brukes til trykk på papir.
• Flexotrykk brukes til trykking av store opplag, mens boktrykk brukes til små opplag

Er du interessert i å vite mer om flexotrykk? Sjekk ut blogginnlegget mitt her.

Boktrykk vs. rotogravyr

Rotogravyr og boktrykk er ikke to veldig vanlige trykkprosesser, og de er sannsynligvis de minst brukte trykkprosessene generelt. Men la oss ta en rask titt på forskjellene og likhetene: 

• Rotogravyr brukes bare til svært store opplag, normalt mer enn et par millioner, mens boktrykk er det motsatte, det brukes bare til små opplag. 
• Begge trykkmetodene kan bruke CMYK- og Pantone-farger.
• Rotogravyr gir et rent og svært profesjonelt uttrykk, mens boktrykk er mer autentisk og gir et mer personlig uttrykk.
• Boktrykk gir normalt også et mer personlig preg på grafikken.

Hvis du vil vite mer om hvordan du trykker med boktrykk, kan du lese artikkelen vår om det her.

Boktrykk vs. digitaltrykk

Når vi sammenligner boktrykk og digitaltrykk, bør vi ta i betraktning at boktrykk er den eldste trykkmetoden, mens digitaltrykk er den nyeste. Her er noen av forskjellene og likhetene:

• Boktrykk bruker trykkplater og kan både bruke CMYK- og Pantone-farger, mens digitaltrykk ikke bruker trykkplater og kun kan bruke CMYK-farger.
• Begge brukes først og fremst til å trykke små opplag og til å trykke på papir.
• Boktrykk kan tilpasses ulike typer papir.
• Boktrykk er en dyrere trykkemetode enn digitaltrykk.