Filformat i ulike utskriftsprosjekter

Når vi jobber med emballage med trykk, og spesielt når vi lager designet, er filformatet vi har bruk for noe av det som forvirrer kundene våre mest. Da jeg selv begynte å jobbe i trykkeribransjen, tenkte jeg først: Kan vi ikke bare ta logoen deres fra nettstedet deres hvis de ikke finner den? Det resulterte i et par trykkresultater som ikke var så flotte som de burde være… Det betyr også at trykkprosjekter faktisk kan være dødsdømt fra starten av hvis det ønskede designet ikke har riktig oppløsning. Jeg vil derfor introdusere deg for raster- og vektorfiler, og forklare litt om hvordan oppløsningen påvirker filformatene.

Hva er forskjellen på raster- og vektorfiler?

Vektorgrafikk

Vektorgrafikk er grafikk som er definert ut fra linjer og polygoner basert på matematiske formler. Vektorgrafikk er laget med geometriske primitiver, slik at det er lettere å representere strukturer og strektegninger. De fleste grafiske elementer er laget i vektorformat, mens bilder generelt er rastergrafikk. De filformatene som primært representerer vektorgrafikk, er SVG, EPS, PDF eller AI. Vektorfilene trenger ikke å huske mange piksler, og de er ofte ikke store i kilobyte, mens andre filer som PNG eller JPG kan være veldig tunge i kilobyte på grunn av de mange pikslene i bildet. En av de viktigste fordelene med vektorgrafikk er at det er raskt og enkelt å endre størrelse på både store og små bilder uten å miste kvaliteten. Vektorbilder er generelt mer allsidige og enklere å bruke i mange ulike sammenhenger, og de holder samme kvalitet som tunge rasterbilder. Dette er også grunnen til at profesjonelle grafikere alltid lagrer filer som logoer, ikoner og annen viktig grafikk som vektorgrafikk.

Rasterbilder

Rastergrafikk kalles også bitmap. En bitmap er et rutenett av individuelle piksler (fargepunkter) som til sammen utgjør et bilde. Rastergrafikk brukes først og fremst til å lagre bilder tatt med kamera eller skjermbilder. Filformatene som primært representerer rastergrafikk, er JPEG, GIF, PNG, TIFF og BMP.  Kvaliteten på rasterbilder avhenger av oppløsningen på bildet. Det betyr at rasterbilder vises med en bestemt oppløsning. Oppløsningen i rastergrafikk defineres som «dpi» (dots per inch). Dette betyr ganske enkelt at jo høyere dpi, desto bedre oppløsning har rasterbildet.  Fordi rasterbildene vises i en bestemt oppløsning, kan de ikke endres i størrelse uten at oppløsningen senkes dramatisk. Hvis rasterbildene strekkes for å få plass, blir pikslene synlig kornete. Rasterbildene bør helst lagres i de nøyaktige dimensjonene, slik at pikslene ikke blir kornete.

Oppløsning og trykkmaterialer

I realiteten kan begge formatene brukes til trykk, men hvis du bare har en rasterfil med lav oppløsning, kan kvaliteten på det endelige trykket bli dårligere. Vektorfiler kan brukes til trykk uansett oppløsning, siden de kan endres i størrelse uten at det går ut over grafikkens oppløsning. Rastergrafikk er en annen historie.  For å avgjøre om rasterbildet har en oppløsning som egner seg for trykk, bør vi sjekke pikseltettheten (dpi). Hvis rasterbildene skal brukes på nettsider, vil en oppløsning på 72-100 dpi være optimal. Rastergrafikk vises vanligvis i 72 dpi, en ganske lav pikseltetthet. Enkelte rasterbilder kan ha høyere pikseltetthet, men de fleste skjermer kan bare vise en oppløsning på 100 dpi. Hvis rasterbildet i stedet skal brukes til trykk på f.eks. pappkrus eller iskrembegre, bør dpi minst være 300 dpi, en mye høyere pikseltetthet enn det som vises på nettet. Den viktigste grunnen til dette er at denne dpi-tettheten kan endres litt uten at kvaliteten på grafikken blir forringet.  For trykkformål er den perfekte løsningen enten å lage grafikken i en vektorversjon, eller å lage en rastergrafikk med de nøyaktige målene for utskriftsmalen og minst 300 dpi.

Ulike filformater – og deres primære bruksområder

Nedenfor går jeg gjennom noen av de mest vanlige filformatene og hva de primært brukes til. Jeg vil også gå i dybden på om det er noe du bør være oppmerksom på når du bruker dem til emballasje med trykk.

De vanligste resterformatene

.JPEG

JPEG er det mest brukte filformatet for rasterbilder for visning av bilder på nettet. JPEG-formater kan optimaliseres, og du kan velge dpi når du lagrer bildet fra for eksempel Photoshop. Et JPEG-bilde har alltid form som en firkant eller et rektangel med ensfarget bakgrunn. De brukes for det meste til bilder på nettsteder.

.PNG

PNG er også et rastergrafikkformat. Hovedforskjellen mellom et PNG- og et JPEG-bilde er at et PNG-bilde kan ha gjennomsiktig bakgrunn. Generelt har PNG-bilder høyere oppløsning. PNG-bilder brukes for det meste til logoer, ikoner eller andre bilder som vises på en transparent bakgrunn.

.GIF

GIF er det tredje mest brukte rasterbildet, og du kjenner vanligvis til GIF-formatet fordi det kan lagre flere bilder i ett bilde som danner en liten video, også definert som en GIF. En GIF kan lages med opptil 256 RGB-farger i bildet, og jo færre farger som brukes i bildet, desto mindre blir filstørrelsen. GIF-formatet brukes mest til enkel webgrafikk.

Alternative rasterformater

.BMP

BMP er en forkortelse for Bitmap picture, og er et rastergrafikkformat. Formatet brukes først og fremst når du har behov for å vise flere farger enn med GIF, JPEG og PNG. Filformatet kan også representere transparente områder i bildet. Filformatet brukes ikke ofte fordi filstørrelsen blir veldig stor selv om oppløsningen ikke er spesielt høy.

.TIFF

TIFF er det rastergrafikkformatet som normalt har høyest oppløsning, noe som gjør filen stor. TIFF-grafikken har ikke noe kvalitetstap, og det er vanlig å lagre trykkfiler i dette formatet.

Vectorformater

.PDF

PDF brukes normalt som en vektorfil, men avhengig av hvordan PDF-filen opprinnelig ble opprettet, kan den enten være en raster- eller vektorfil. PDF er det mest brukte vektorformatet, fordi det er et format som brukes mye av både grafikere og markedsførere, noe som gjør det enkelt å bruke.

.EPS

En EPS-fil er et vektorformat som vanligvis brukes til å lagre logoer, ikoner og annet viktig grafisk materiale for bedriften din. En EPS-fil kan åpnes og redigeres i alle programmer. EPS er best egnet til å lagre masterfiler, slik at du kan sende dem til trykkerier. 

.SVG

SVG-filer er et vektorformat som står for Scalable Vector Graphics. Filene lagres som et XML-basert tekstformat som beskriver hvordan grafikken skal se ut. Formatet er oppløsningsuavhengig som resten av vektorformatene. SVG-filer er ikke et vanlig vektorformat, men det har samme brukervennlighet som en EPS-fil.

.AI

En AI-fil er en vektorfil som er opprettet med Adobe Illustrator, noe som også betyr at den kun kan redigeres med Adobe Illustrator. Den eneste forskjellen fra en vanlig vektorfil er at den bare kan redigeres i Adobe Illustrator, noe som også betyr at den vanligvis brukes i utviklingsfasen av et design eller en logo.

Viktigheten av å skissere vektortekstene dine

Når du lagrer en tekst i et vektorformat, er den som standard redigerbar hver gang du åpner filen på nytt. Dette kan imidlertid føre til problemer med visningen ved utskrift. For å være sikker på at vektorteksten vises nøyaktig slik du vil, med samme skrifttype, størrelse osv. må du skissere teksten. Å skissere teksten betyr at du låser teksten, slik at den ikke lenger er en redigerbar font, men i stedet grafiske elementer som danner bokstavene. Ved å skissere teksten sikrer du at den vises nøyaktig slik du vil når du trykker den.