← Tilbake til bloggen
En verden av pappkrus
Av Nikita Nielsen · 27. oktober 2023
Hvordan produseres egentlig pappkrus?
Og hvordan lages papir?
Veldig mye av både drikkevarene og maten vi konsumerer blir pakket i papir og papp, og det er tydelig at papir spiller en nøkkelrolle i hverdagen vår. Men hvordan blir egentlig trær til papir?Papirmasseproduksjon
Etter at trærne blir hugget ned, barkes de og blir til flis, og deretter omdannes stokkene til papirmasse ved hjelp av en mekanisk prosess, hvor massen mates inn i en kjempestor koker, der den kokes i en kjemisk løsning ved høy temperatur i en blanding av natriumhydroksid og natriumsulfid.Slåing
I denne delen av prosessen gjennomgår den gjenværende massen en slags banknings- og presseprosess. I løpet av dette trinnet kan det tilsettes ulike fyllstoffer, for eksempel kritt, leire eller kjemikalier som titanoksid, og disse tilsetningsstoffene påvirker opasiteten og andre egenskaper til det endelige sluttproduktet.Fra papirmasse til ferdig papir
Papirmassen legges og mates ned på en stor sil, der den presses av en rekke valser som fjerner alt vannet fra papirmassen. Etter at vannet er fjernet og massen er presset, passerer papiret over en rekke dampoppvarmede sylindere for å fjerne det aller siste vannet, og så rulles papiret opp på store ruller. Papiret glattes og komprimeres ytterligere ved å passere gjennom store metallvalser som kalles kalendere. Papiret kan etterbehandles ytterligere ved at det passerer gjennom et kar med limmateriale for å få et belegg, som enten kan pensles på eller rulles på. Dette belegget kan for eksempel være plast som brukes til å lage standard pappkrus.Papirtyper som brukes til pappkrus
Når man lager pappkrus kan papiret som brukes til å lage dem ha forskjellige typer sertifikater som kan påvirke både pris, miljøpåvirkning, arbeidsforhold og lignende, i tillegg til selvfølgelig selve pappkrusets kvalitet. I de følgende avsnittene vil jeg snakke litt om vanlig papir, FSC-sertifisert papir og FSI-sertifisert papir.Pappkrus laget med vanlig papir
Den viktigste råvaren som pappkrusprodusenter er tre, som er en fornybar ressurs. Papiret som brukes til vanlige kopper kan komme fra skogbruk over hele verden, for eksempel Amazonas, men det kan også være skog i Europa som lever opp til FSC-standardene, men som av en eller annen grunn ikke er FSC-sertifisert. Som forklart ovenfor går treet deretter gjennom en prosess for å bli til papir. Når papiret er ferdig, blir koppene tilsatt et belegg slik at de kan inneholde væske uten problemer – og dette kommer jeg tilbake til senere.Kopper med FSC®-papir
Når det står at et produkt eller papir er FSC-sertifisert, betyr det at hele prosessen med å lage dette produktet er FSC-sertifisert, slik at både produsenten og alle distributører og leverandører er FSC-sertifisert. Bedrifter som ønsker å selge FSC-produkter, må følge reglene og prinsippene som FSC har fastsatt. FSC-organisasjonen har ti prinsipper som skogbruket må følge, blant annet at det ikke hogges flere trær enn skogen selv klarer å reprodusere, slik at man sikrer en konstant kilde til materiale, og ikke hugger ned for mye. I Europa er 92,2% av skogene som forvaltes av europeiske papir- og papirmasseselskaper sertifisert av FSC eller Programme for Endorsement of Forest Certification. I Europa går 72% av papirforbruket til resirkulering, og 90% av avisene som trykkes trykkes på resirkulert papir. FSC har tre ulike merker som stemples på produktene, og de heter FSC 100%, FSC Recycled og FSC Mix. FSC 100% Betyr at trevirket i produktet utelukkende kommer fra FSC-sertifiserte og godt forvaltede skoger. FSC resirkulert Betyr at alt trevirke eller papir i produktet kommer fra gjenvunnet eller gjenbrukt materiale. FSC Mix This means that products that have this label on are made from a mixture of recycled materials, FSC-certified forests or controlled wood. Det finnes mange interessante fakta om denne organisasjonen og om bransjen deres. Hvis du synes du går glipp av det som skjer rundt om i verden når det kommer til klimaet og miljøet vårt, anbefaler vi at du leser artikkelen vår om FSC-sertifisering. Den vil gi deg et lite innblikk i hva de gjør for at alle skal kunne nyte godt av et sunnere miljø. Vi er FSC-sertifisert under FSC® C132484, SCS-COC-005763-BC.FSI-papir
FSI står for Fibre Sorting, Inc. og har vært i papirindustrien omkring 30 år, og de produserer papirprodukter utelukkende av resirkulerte materialer. FSI bruker 100% resirkulert papir som råstoff, og for å sikre en jevn og pålitelig tilførsel av råstoff samarbeider selskapet med forhandlere og leverandører av avfallspapir på Filippinene. I Limepack kjenner vi ikke til noen som tilbyr papirkopper laget av FSI-papir.Hvordan lager man så pappkrus av papiret?
Etter at papirproduksjonen er ferdig og papiret er klar til bruk, transporteres det til anlegg og industrier for ulike formål, blant annet til produksjon av papirkopper. Pappkrusene kan produseres i tre eller fire trinn – antall trinn avhenger av om de trykkes eller ikke. Hvis de skal trykkes, trykkes de før de klippes ut og brettes til pappbeger. Dette er også grunnen til at det er nesten umulig å trykke på allerede brettede pappbeger. Når papirbegrene er blitt trykte, skjæres de ut i bøyde maler, og deretter går de inn i et stort maskineri som bretter papirbegrene og bøyer toppen av begeret slik at de er behagelige å ta en slurk av. I det siste trinnet blir bunnen av pappkrusene lagt på plass og forsterket for å gjøre strukturen på begeret sterkt og godt.Å trykke på pappkrus
Mange pappkrus brukes også i markedsføringssammenheng, og derfor er de trykket med logoen til kaffebaren eller selskapet som bruker dem. Det finnes ulike trykkmetoder, og hver metode har forskjellige funksjoner for kunden.Offsettryk
Offsettrykk er en av de mest brukte trykkmetodene på pappkrus, og spesielt når det gjelder større opplag, er det trykkplaten som er den dyreste delen av offsettrykket. Trykkprosessen sikrer at trykket er det samme på den første kopp og den hundre tusende koppen i rekken. Den effektive prosessen sikrer også gode priser, og priser som blir lavere jo høyere antallet er.Tampongtryk
Tampongtrykk ligner på en stemplingsprosess der blekket tas fra en etset metallplate og plasseres på en fleksibel pute som deretter stemples på artikkelen som skal trykkes. Tampongtrykks”puten” er laget av silikon og kan derfor tilpasses ujevne/bøyde overflater.Flexotrykk
Flexotrykk er den nye og mest moderne måten man trykker bøker på, og kan brukes til å trykke på nesten alle typer underlag, inkludert papir, plast, metall og cellofan. Fordelene med flexotrykk er at det kan kjøres med ekstremt høye trykkhastigheter og trykke på en lang rekke ulike typer underlag, men ulempene er at trykkplatene er relativt dyre. Blir trykkplatene tatt godt vare på, kan de dog vare gjennom millioner av trykkopier, og hvis det er behov for en kompleks jobb, kan det faktisk ta opptil flere timer å sette opp trykket!Digitaltrykk
En av de vanligste og mest effektive metodene for å trykke fargebilder eller dokumenter på papir eller annet materiale er digitaltrykk, og for de fleste er det mest kjent som «printing». Digitaltrykk brukes mer om aviser fordi det er raskere og billigere når det gjelder å trykke artikler som trenger mye forskjellig design i mindre opplag. Dette skyldes de lave kostnadene for trykkplater.CMYK- og Pantone-farger – hva er forskjellen?
CMYK- og Pantone-farger er de mest brukte fargekombinasjonene i verden, og hver av dem har noen unike faktorer som gjør at de egner seg godt i ulike situasjoner. I dette avsnittet går vi gjennom de viktigste forskjellene mellom CMYK- og Pantone-farger. Dette vil forhåpentligvis gi deg en bedre forståelse av fargeprosessen og hvilken som er å foretrekke i ulike situasjoner.CMYK
CMYK er en god løsning hvis trykkjobben ikke krever farger av høy kvalitet og ekstrem presisjon, og det er rimeligere enn Pantonefarger. Det lages en trykkplate for hver trykkfarge før prosessen startes, og det opprettes 4 plater med 4 farger, som er C-M-Y-K. Fordi trykket lages av 4 plater med 4 farger, er det mulig å bruke så mange farger i samme design som du ønsker uten at det koster ekstra. CMYK-farger brukes nesten bare til å trykke design og tekst på papir på grunn av mindre presise farger. CMYK-farger er mye enklere å kombinere med forskjellige design, noe som gjør det billigere å bruke dem i mindre mengder. CMYK-farger har en begrensning når det gjelder å produsere den samme livligheten og klarheten som kan oppnås med Pantone-farger.Pantone-farger
Pantonefarger er et mer givende valg for å trykke veldig unike og spesifikke farger. Pantone er i stand til å produsere flere farger som ligger tettere opp til nyansene i det digitale designstadiet. Pantone er bedre egnet som fargesystem når det gjelder merkevarebygging og logoer, fordi fargene er mer presise og samsvarer bedre med det opprinnelige designet man kan se digitalt. Pantone har totalt over 1800 forskjellige farger, og de er laget med tretten basispigmenter som sammen skaper en rekke unike farger. Problemet med Pantone-farger er at du må betale en ekstra kostnad for hver ekstra farge du ønsker å legge til i designet ditt.Men hva med belegget på papiret?
Som jeg har forklart tidligere, lages papiret som blir brukt til pappkrus med et spesielt belegg på den ene siden, slik at de kan inneholde væske og drikkevarer. Belegget kan være laget av ulike typer plast, og noen kan faktisk lages uten plastbelegg. I de følgende avsnittene vil jeg snakke litt om ulike typer belegg og hva det betyr for resirkuleringen av papirkopper.Papirkopper med PE-plastbelegg
Først og fremst er de fleste papirkopper dekket med et tynt lag plast på innsiden av koppen som holder koppen sammen og forhindrer at den lekker. De plastbelagte pappbegrene er belagt med PE-plast, noe som betyr at plasten er laget av nafta, som er et direkte oljeekstrakt og dermed er plastbelegget altså laget av en begrenset naturressurs. Plastbelegget er selvsagt matsikkert, men det gjør at pappkrusene ikke kan resirkuleres.Papirkopper med PLA – Bioplast
I likhet med alle andre papirkopper har også PLA-papirkopper et tynt lag plast inne i koppen, men det er en annen form for plast enn de ovennevnte krusene. PLA-plast er laget av plantebaserte materialer som sukker, maisstivelse, kassava, sukkerrør eller sukkerroer. Maisplanter males for å utvinne stivelsen, i form av glukose. Deretter fermenteres glukosen for å produsere melkesyre. En kjemisk prosess omdanner melkesyren til en polymer som kan fremstilles til pellets, i bransjen kjent som harpiks. PLA har et lavt smeltepunkt og egner seg derfor best til kalde drikker som ikke er varmere enn rundt 40 grader. Det tar 3-6 måneder å kompostere PLA-produkter i et industrielt komposteringsanlegg. Produksjonen av PLA bruker 68% mindre fossile ressurser enn tradisjonell plast, og det er verdens første drivhusgassnøytrale polymer.Plastfrie pappkrus
Som vi har nevnt tidligere, er det faktisk nå mulig å lage pappkrus som ikke er belagt med plast. Dette prosjektet ble satt i gang i 2017, og utprøvingen av papirbegrene var absolutt vellykket. I dette avsnittet vil vi forklare hvordan dette ble mulig, og gi deg et innblikk i hvilke fordeler disse krusene gir. På grunn av press fra offentligheten om plastavfall og papirkopper som ikke ble resirkulert, måtte myndigheter, bedrifter og produsenter handle raskt sammen og komme med en perfekt idé for å redusere plastavfallet. Dette resulterte i ideen om plastfrie kopper, som nå er en realitet. Grunnen til at dette ikke har blitt innført tidligere, er at det ikke var mulig å få papir til å inneholde væske uten det tidligere nevnte plastlaget. Det fantes med andre ord ikke teknologi til det! Derfor er det mange nå som synes det er interessant hvordan disse plastfrie papirene kan inneholde væske, noe jeg forklarer mer om litt lengre ned. Jeg har også skrevet et grundig blogginnlegg spesifikt om disse koppene. Belegget som gjør det mulig for koppene å inneholde væske er laget med vannbasert dispersjon på begge sider av koppen, mens koppens midtre lag er laget med kjemisk-termomekanisk masse. Nedenfor kan du lese mer om hvordan de resirkuleres og hva som skjer med dem etter at de er brukt.Hvordan transporteres papirkopper?
Som vi vet, påvirker CO2-utslippene som slippes ut under transport av alle slags produkter (også pappkrus!) miljøet vårt. I avsnittet nedenfor forklarer vi hvilke typer transport som vanligvis brukes for papirkopper, og hvor mye CO2 som slippes ut under hver av dem. Etter at papirbegrene er ferdigproduserte, pakkes de og gjøres klare til å transporteres til leveringsstedet. I dag gjør globaliseringen det enkelt å sende varer rundt om i verden, og mye raskere enn før. Det meste av transporten skjer med fly, lastebil, tog og skip. Effekten av CO2-utslippene fra fly er to til tre ganger høyere enn utslippene fra transportformer på bakken, fordi fly slipper ut CO2 i stor høyde i selve atmosfæren, der de kan gjøre mye mer skade. Nedenfor kan du se hvor mye co2 de ulike transportformene slipper ut, oppgitt i gram per tonn gods og per km transport. Fly (gjennomsnittlig last B747) – 500 g Lastebil eller lastebil – 60g til 150g Tog – 30 g til 100 g Skip – 10 g til 40 g For å beregne utslippene fra en lastebil må du ta utgangspunkt i hvor langt lastebilen har kjørt, vekten/mengden av forsendelsen og transportformens spesifikke utslippsfaktorer. Se for deg en lastebil som kjører 300 mil med 20 korte tonn last: ved å multiplisere 1 000 km med 20 tonn får vi 20 000 tonnkilometer. Deretter legger vi til utslippsfaktoren for en godsbil som i gjennomsnitt slipper ut 161,8 gram CO2 per tonnkilometer. Neste trinn er å multiplisere utslippsfaktoren med det totale antallet tonnkilometer (161,9 x 20 000), noe som gir en total mengde på 3 236 000 gram CO2, og vi konverterer denne mengden til metriske tonn, som er en standard måleenhet for utslipp av klimagasser, og det gir oss 3,24 metriske tonn CO2 for denne ene transporten. Vi tar antall gram CO2 og deler det på 1 000 000, fordi det er antall gram i et metrisk tonn. Basert på tallene og informasjonen nevnt ovenfor kan vi altså beregne forskjellen mellom et fly og en lastebil og se hvem som slipper ut mest CO2 og påvirker miljøet mest.- Fly i 330 kilometer, utslipp av 33 tonn CO2
- Lastebil i 160 mil, utslipp av 3,5 tonn CO2