Universet av plastkopper

Et av de mest omdiskuterte materialene når det gjelder emballasje, er plast. Derfor er det mange oppfatninger om hvorvidt plast er bra eller dårlig for miljøet og hvor bærekraftig materialet er.  Her i Limepack tilbyr vi litt forskjellige løsninger med plast, da det er et av de mest holdbare materialene som finnes. Det gjør oss selvfølgelig også litt forutinntatte når det gjelder plast og fordeler og ulemper med dette materialet. I dette innlegget har jeg forsøkt å samle alle de ulike spørsmålene knyttet til plastbegre. Vi vil derfor både gå gjennom hvordan plast og plastkrus fremstilles, de ulike plasttypene som finnes, og til slutt snakke om plastikkens livssyklus.

Hvordan produseres plast?

Hvordan plast fremstilles, avhenger i stor grad av hvilken type plast som brukes til plastkoppene. La oss derfor begynne med å gå gjennom de tre ulike plasttypene som brukes til å lage plastkrus. Hvilken type plast som brukes til å lage dem, har også stor innvirkning på miljøpåvirkningen (vi går nærmere inn på miljøpåvirkningen senere). De tre ulike plasttypene er PET-, rPET- og PLA-plast. PET-plast  PET står for polyetylentereftalat, som er den vanligste plasttypen.  Den brukes spesielt til flasker og mer fleksible plastmaterialer siden den er svært slitesterk, og hvis den samles inn på riktig måte, kan den resirkuleres og brukes til annen rPET. Det er også det mest brukte materialet til å lage plastkopper fordi det finnes store mengder av det, og det er godkjent for kontakt med matvarer.  Plasten lages av naftaolje, som er en fraksjon av råolje, og fremstilles i en raffineringsprosess der oljen spaltes i nafta, hydrogen og andre fraksjoner.  Oljeekstraktet nafta blir deretter til plast via en prosess som kalles polymerisering. I denne prosessen kobles etylen og propylen sammen til polymerkjeder, som til slutt er det PET-plast er laget av. rPET-plast rPET står for resirkulert polyetylentereftalat, og det er den mest brukte typen resirkulert plast, fordi holdbarheten til PET gjør den enkel å resirkulere samtidig som den holder høy kvalitet. Resirkulert PET er i ferd med å bli en stadig mer utbredt plasttype, og stadig flere bedrifter prøver å lage sine produkter av rPET i stedet for vanlig PET. Dette gjelder spesielt i byggebransjen, der stadig flere vinduer faktisk lages av rPET-plast. Brillerammer blir også ofte laget av denne typen plast. Når PET-materialet er sortert, kvernes det til partikler som kalles plastflak, litt som papirmasse. Hvor rent dette er, og hvor godt de er vasket og skyllet for bakterier, avgjør kvaliteten på den resirkulerte plasten. Før materialene tørkes og gjøres klare til bruk i produksjonen av andre materialer, går de gjennom en prosess for å fjerne forurensninger som ikke smelter. PLA-plast PLA er en forkortelse for PolyLacticAcid, som er en slags bioplast. Det er den mest brukte bioplasten i verden. PLA-plast er mye brukt som materiale til både emballasje, konstruksjon og andre produkter fordi det kalles bioplast. Vi skal senere komme nærmere inn på hvor miljøvennlig det er. Vi kan for eksempel både lage papirkopper og plastkopper med PLA-plast. Et av hovedproblemene med PLA-plast er at tilbudet er mye lavere enn etterspørselen, og derfor er prisene mye høyere enn for PET- og rPET-plast. PLA-plast er en polyester som produseres av plantebaserte materialer som maisstivelse eller sukkerrør. Produksjonen av PLA-plast foregår i flere trinn. Materialene som brukes, går gjennom våtmaling, der stivelsen skilles fra resten av materialene som utvinnes fra plantematerialet. Deretter blandes stivelsen med syre eller enzymer og varmes til slutt opp. Maisstivelsen blir til D-glukose, som deretter går gjennom en gjæringsprosess som omdanner den til melkesyre.

Hvordan lages plastbeger?

Når det gjelder plastkrus og hvordan de er laget, er det faktisk forskjell på om det er engangs- eller gjenbrukbare plastkopper. Du kjenner kanskje også gjenbrukbare plastkopper som harde plastkopper. Hvilken type plastbeger det er snakk om, har ikke bare betydning for hvordan de produseres, men også for deres miljøpåvirkning og hva de vanligvis brukes til.  Plastkoppene produseres ved hjelp av en prosess som kalles sprøytestøping, der plastmaterialet blandes med væske og settes inn i en mal som bestemmer størrelsen og tykkelsen på koppene. Sprøytestøpingsprosessen starter med at råmaterialet legges i en maskin som kalles en beholder. Maskinen blander faktisk bare konsekvent den typen plast med andre materialer som trengs for å danne sluttresultatet. Når materialene er ferdig blandet, helles de i formene, og når de har riktig tykkelse og størrelse, blir de liggende i formene og avkjøles. Det eneste som gjenstår, er at plastkoppene langsomt varmes opp for å fjerne støpen fra overflaten. 

Hva som påvirker om plastkoppene er til engangsbruk eller gjenbruk, avhenger av hvilke maler produsenten bruker. Dette er faktisk en ganske stor avgjørelse for produsenten, og det er også grunnen til at produsentene har spesialisert seg på å lage enten engangsplastbeger eller gjenbrukbare plastbeger.

Trykk på plastbeger

Drikkevarer to-go er blitt en stadig viktigere del av hverdagen vår, og det er også blitt en del av utvalget på stadig flere kafeer, juicebarer osv. Derfor er det også viktig for den lille juicebaren å skille seg ut fra resten av konkurrentene. Trykk på plastbeger er en fin måte å gjøre det på, og det kan faktisk også være den enkleste fordi juicebaren allerede trenger plastbeger for å selge dem to-go. Vi hjelper mange kunder med å få trykk på plastkoppene sine, og vi samarbeider med et par produsenter som har ulike trykkmetoder for plastkoppene – vi skal gå gjennom de ulike trykkmetodene for plastkopper, nemlig flexotrykk, offsettrykk, tampongtrykk og digitaltrykk.

Tampongtrykk Tampongtrykk er den mest brukte trykkmetoden for plast og spesielt plastkopper i mindre mengder, fordi tampongtrykk er veldig bra for trykk på konvekse overflater. Tampontrykkmetoden fungerer som en stemplingseffekt, der blekket tas direkte fra trykkplaten og plasseres på en fleksibel silikonpute, som deretter stemples på plastkoppene som skal trykkes. Årsaken til at tampongtrykk ikke er utbredt i andre kategorier, er at det er vanskelig å lage et trykk som dekker hele overflaten, og at det egner seg best til å lage et trykk på hver side av koppen. Flexotrykk Flexotrykk brukes for det meste til å trykke på overflaten av konvekse plastemballasjer i store mengder. Dette skyldes de høye kostnadene for trykkplater og oppsett av trykkplater, fordi man trenger en trykkplate for hver farge. Den fleksografiske trykkmetoden fungerer med valser som rulles direkte på plastkoppen for å sette på trykket, for å sikre en raskere og billigere trykkmetode. Trykkplatene er laget av plast og kan derfor brukes til å trykke på mange kopper før de må skiftes ut. Offsettrykk Offsettrykk er den mest brukte trykkemetoden når det gjelder store opplag. Trykkmetoden brukes spesielt til magasiner, aviser og produkter som skal trykkes i store opplag. Offsettrykkteknologien bruker trykkplater av aluminium som deretter overfører trykket til et «teppe» av gummi som ruller trykket på produktet. Offsettrykk kalles offset fordi trykkplatene ikke trykker direkte på produktet, men en rull gjør det i stedet. Offsettrykk er sannsynligvis den mest effektive trykkmetoden, men den gir faktisk også den mest nøyaktige fargegjengivelsen. Det er også grunnen til at flere produsenter av plastkopper velger denne trykkmetoden, siden trykket blir nøyaktig på konvekse overflater og den transparente bakgrunnen. Digitalt trykk Når det gjelder plastkopper, har vi ikke kunnskap om, eller har ikke kunnet undersøke, hvem som kan lage plastkopper med digitalt trykk. Det skyldes hovedsakelig at digitaltrykk som metode bruker CMYK-farger, og teknologien for å trykke CMYK-farger på plastbeger er ikke tilgjengelig i dag. Hvis det var mulig å trykke plastbeger digitalt, ville det bidra til å senke minimumsbestillingskvantumet og oppstartskostnadene, fordi kostnaden for en trykkplate er tilnærmet null.

Farger som brukes på plastkopper

Trykking på plastbeger krever selvsagt også noen farger som kan trykkes på plastbeger. I det følgende vil vi derfor snakke litt om Pantone-farger som brukes på plastbeger. Du lurer kanskje på hvorfor det ikke er mulig å trykke med CMYK-farger, men det enkle svaret er at slik fargeskjemaet fungerer, kan det ikke trykkes på plastbeger med dagens teknologi. Pantone-farger Grunnen til at Pantone-farger er den eneste fargeskalaen som kan trykkes på plastbeger, er at Pantone-fargene ikke blandes når trykket settes på. Siden Pantone-fargeskjemaet består av 1867 spesifikke farger, tilsettes fargene direkte der de skal brukes i trykket. Grunnen til at det er viktig at fargene ikke blandes når de legges på trykket, er at plastkoppene er gjennomsiktige, og hvis fargene blandes, blir de utydelige. Dette er også grunnen til at du må betale ekstra for hver farge du legger til i designet ditt når du kjøper plastbeger.

Hvordan transporteres plastbegre?

Noe av det viktigste ved kjøp av plastbeger, og ved måling av plastbegers miljøpåvirkning, er leveransen av plastbegrene og hvordan de transporteres. Plastkoppene kan transporteres på flere måter, og transportmetoden avhenger ofte av hvor travelt kunden har det. Plastkoppene transporteres vanligvis med lastebil eller lasteskip, avhengig av hvor de produseres. En del emballasje sendes også med fly for å kunne nå en deadline, og ettersom fraktfly er svært vanlig, kan man sende noe over hele verden på én dag. Vi kjenner ikke til noen plastkoppprodusenter som sender plastkoppene sine med fly. Vi går derfor ikke nærmere inn på CO2-utslippet ved transport av plastbeger med fly. Det som er verdt å merke seg, er at CO2-utslippet er 2-3 ganger høyere ved transport med fly enn med lastebil, og 11-15 ganger høyere enn med skip.  For å illustrere dette har jeg nedenfor vist hvor mye CO2 de ulike transportmetodene slipper ut. Målestokken er gram per tonn gods og per km transport.  Fly (gjennomsnittlig last B747) – 500 g Lastebil eller lastebil – 60g til 150g Tog – 30 g til 100 g Skip – 10 g til 40 g Hvorvidt plastkoppene sendes med lastebil eller skip, avhenger normalt av om plastkoppene er produsert i Asia eller Europa. La oss ta et eksempel: Vi skal levere noen plastbeger til Tyskland, og vi har en produsent i Kina og en annen i Hellas. Avstanden fra Hongkong til Hamburg havn er 22737 kilometer med skip, mens avstanden fra midten av Hellas til Hamburg havn er 2502 kilometer.  For å gjøre denne beregningen må vi ta utgangspunkt i hvor langt lastebilen eller skipet har kjørt, vekten på forsendelsen og transportformens spesifikke utslippsfaktor. La oss si at plastkoppene veier 1 tonn, siden det er et enkelt tall å bruke. Da må vi multiplisere 2502 kilometer med 1 tonn, og det blir 2502 tonnkilometer. Deretter må vi multiplisere utslippsfaktoren med antall tonnkilometer, og la oss si at lastebilen slipper ut 90 kg CO2 pr. tonnkilometer. (90 x 2502), som da blir 225,180 gram co2 for transport av 1 tonn plastbeger med lastebil.  Skip for de 22737 kilometerne er 0,568 tonn co2. Lastebil for de 2505 kilometerne er 0,225 tonn CO2. På grunn av den lange distansen som skipet må tilbakelegge, slippes det ut mer co2 under transporten, men hvis det var 40 % av distansen, ville det ikke slippe ut mer co2 under transporten. De fleste plastkoppene produseres imidlertid i Asia og sendes med skip til Europa. Vi opplever imidlertid at flere og flere velger europeisk produksjon på grunn av de kortere leveringstidene.

Hva brukes plastbeger til?

As I have already covered there are two different types of plastic cups, when it comes to being used for to-go drinks. It is reusable plastic cups or disposable plastic cups. The two different types of plastic cups are normally used in different settings. Engangsplastbegre brukes vanligvis på åpne arrangementer der folk kan sitte sammen med vennene sine. Engangsbegrene av plast brukes selvsagt først og fremst til to-go-drikke fra en kafé, en juicebar eller en milkshake fra den lokale isbaren. Plastkoppene er gjennomsiktige, noe som gjør det enkelt å se hva som er i dem, og de er svært holdbare slik at de kan brukes til både alkoholholdige og alkoholfrie drikker.  Det hender også at engangskopper av plast faktisk konkurrerer med gjenbrukbare plastkopper. Dette gjelder spesielt på festivaler og 2-dagersarrangementer, der deltakerne kan være dårlige til å gjenbruke plastkoppene, og det derfor er mer fordelaktig å bruke engangsplastkopper.  Gjenbrukbare plastkopper Det finnes to ulike typer gjenbrukbare plastkopper. Den ene typen brukes til brus og alkoholholdige drikker, fordi de er litt gjennomsiktige. Den andre typen brukes til varme drikker som kaffe og te, fordi noen av dem er utstyrt med et hylster som beskytter kundene mot å brenne seg på hendene.  De gjennomsiktige, gjenbrukbare plastkoppene brukes for det meste i lukkede miljøer, for eksempel i en fornøyelsespark der de ulike butikkene må bruke de samme gjenbrukbare plastkoppene, slik at de er enkle å samle opp, vaske og gjenbruke.  Gjenbrukbare kaffekopper av plast brukes også primært i lukkede miljøer, men oftere på messer og profesjonelle innendørsarrangementer. De brukes faktisk også av mange forbrukere til å ta med morgenkaffen på kontoret, siden man kan få et lokk til koppene. Noen større kontorer har også gjenbrukbare kaffekopper i plast fordi de ansatte beveger seg mye mellom ulike avdelinger og gjerne vil ha med seg kaffen.

Hva er mest miljøvennlig?

Når man snakker om miljøvennlige produkter, og om å sørge for at produktene blir mer miljøvennlige. Fokuset ligger ofte på hvordan produktene brytes ned eller kan resirkuleres, men vi glemmer ofte konsekvensene og utslippene av CO2 under produksjonen av produktene. I dette avsnittet vil vi forsøke å kartlegge CO2-utslippene fra gjenbruks- og engangsplastkopper under produksjon, og hva dette betyr for miljøvennligheten.

I artiklene vi fant om dette området, fant vi bare en artikkel som sammenligner engangskopper i skum og papir med gjenbrukskopper i plast og keramikk. Siden forskningen ikke sammenligner engangskopper av plast og gjenbrukbare plastkopper, bruker vi engangskopper av skumplast som engangskopp for å sammenligne med gjenbrukbare plastkopper. Årsaken er at co2-utslippene fra produksjonen av engangskopper i skumplast og engangskopper i plast er nesten like store.  Forskningen konkluderer med at hvis vi både tar hensyn til CO2-utslippene under produksjonen og i løpet av levetiden (vasking av gjenbrukskoppene), må gjenbruksplastkoppene brukes 30 ganger for at CO2-utslippene skal være de samme som for engangsplastkoppene. (REF) Konklusjonen blir da at hvorvidt en plastkopp eller en gjenbruksplastkopp er den mest bærekraftige plastkoppen, avhenger av hvor mange ganger gjenbruksplastkoppene i realiteten gjenbrukes. I Danmark oppgir forlystelsesparken Tivoli at deres gjenbrukbare plastbeger i gjennomsnitt gjenbrukes 6 ganger, noe som er en lukket park.

Hvordan er plastkoppene nedbrytbare?

Hvordan og hvorvidt plastbeger er nedbrytbare, avhenger som mye annet i dette innlegget av hvilket materiale plastbegeret er laget av. Forskjellen er imidlertid bare mellom PLA og PET-plast, siden rPET er laget av de samme materialene som PET, men bare resirkulert. Så vi vil nedenfor dele det opp i disse to kategoriene. PET og rPET Dessverre kan PET og rPET ikke brytes ned i naturen, og det kan heller ikke brytes ned i kommersielle nedbrytningsmaskiner. Derfor er det så viktig at plast samles inn og kastes, og om mulig bør den samles inn og sendes til gjenvinning. Det meste av plasten som kastes, blir sendt til energiselskaper der den kan brennes som biobrensel.  PLA  PLA er i likhet med PET og rPET ikke nedbrytbart i naturen, og det er derfor litt søkt å kalle PLA-plastkopper for biologisk nedbrytbare. Men PLA-plast er nedbrytbart i spesielle industrianlegg, og PLA-plasten kan bare brytes ned i disse anleggene fordi den må oppbevares ved en viss temperatur blandet med noen kjemikalier i minst 60 dager, før den begynner å brytes ned. Det er derfor svært viktig at PLA-plastkoppene samles inn og sendes til de riktige anleggene, slik at de kan brytes ned.  Det er to problemer med dette: Disse industrielle anleggene for nedbrytning av PLA-plast er ikke så vanlige, og de finnes hovedsakelig i Storbritannia. Det andre problemet er at sorteringsanleggene ikke er i stand til å skille mellom plastkoppene som er laget av PLA og PET-plast, og hvis PET-plast går inn i de samme maskinene som PLA-plast, kan det ødelegge hele nedbrytningsprosessen. (REF)

Hva med resirkulerbarhet?

Den perfekte måten å gjøre plastkopper og plastmaterialer mer miljøvennlige på, er å sørge for at plasten resirkuleres og blir til nye produkter. Det sikrer både at det ikke brukes mer olje i produksjonen, men at den brukes om igjen. Dette vil også sikre at det slippes ut mindre CO2 under produksjonen av plast, fordi vi ikke trenger å hente opp oljen fra bakken.  Hvor resirkulerbare materialene er, avhenger av hvilket materiale plastkoppene er laget av. Du vil raskt legge merke til at det er mange likheter mellom de ulike materialene, både når det gjelder hvordan de er resirkulerbare og hva som gjør dem vanskelige å resirkulere.  PET Som du kanskje allerede har gjettet, er PET-plast resirkulerbart. Det finnes imidlertid et par tilfeller der PET-plast er vanskeligere å resirkulere. Det gjelder spesielt hvis plasten brukes til matemballasje, fordi resirkuleringsprosessen for materialer som har vært i kontakt med mat, er annerledes enn hvis plasten brukes til andre formål, for eksempel byggearbeid. PET-plast fra matvarer vil normalt ende opp sammen med resten av PET-plasten, og gjenvinnbarheten av PET-plast avhenger av hvor godt søppelsorteringssystemet fungerer i landet.  Den beste måten å sikre at mer PET-plast gjenvinnes på, er å gjøre det mulig å sortere PET-plast som har vært i kontakt med mat i en søppelkasse og resten i en annen. Dette vil sikre at all PET-plast blir sendt til riktig gjenvinningsanlegg, slik at ingenting må sendes til forbrenning med mindre landet ikke har anlegg for gjenvinning.  rPET Når det gjelder nedbrytbarheten til rPET-plast, er den faktisk den samme som for PET-plast, men rPET-plast kan bare resirkuleres rundt 9 ganger. Når rPET-plasten har blitt resirkulert mer enn 9 ganger, vil kvaliteten på plasten ikke være høy nok, og produsenter av plastprodukter ønsker ikke å tilby produkter av denne kvaliteten.  PLA PLA-plast kan resirkuleres på samme måte som PET-plast, men det er et par problemer som kan komplisere resirkuleringsprosessen for PLA-plast. For det første er PLA-plast ikke et like slitesterkt materiale som PET-plast, og derfor er etterspørselen etter resirkulert PLA-plast ikke særlig stor blant produsentene. Det andre er at PLA-plast ikke kan resirkuleres på samme måte som PET-plast, fordi resirkuleringsprosessen for PET-plast faktisk ødelegger enzymene i PLA-plasten, slik at den ikke kan omdannes til produkter.  Måten å få mer PLA-plast resirkulert på er å etablere et enklere sorteringssystem og sørge for at de ulike plastmaterialene sendes til de riktige gjenvinningsanleggene.

Hva er de nye innovasjonene?

Innovasjoner innen plastbegerindustrien er først og fremst knyttet til miljøpåvirkningen. Noe som er logisk siden forbrukernes krav til størrelse, kvalitet og minimumsantall ikke endrer seg.  rPET plastbeger rPET-plast som materiale for matemballasje er ikke særlig utbredt, noe som først og fremst skyldes at materialet har vært vanskelig å få til å matche kravene til matkontaktmaterialer. Men på grunn av bedre rengjøringsprosesser og fjerning av tidligere kjemikalier er enkelte produsenter av plastbeger i ferd med å få tillatelse til å bruke rPET-plast i produksjonen. Vi kjenner til én produsent i EU som har fått tillatelse til å bruke rPET i sin produksjon av plastbeger, og plastbegerne består derfor av 50 % resirkulert plast. De tilbyr muligheten for å få 100 % resirkulert plast som materiale, men på grunn av plastens kvalitet har de en høy minimumsbestillingsmengde.  Den andre store innovasjonen innen plastbeger handler faktisk ikke om bærekraft, men om trykkemetodene. Mange produsenter prøver å få produksjonen til å kunne trykke med offsettrykk i stedet for Flexo- eller Tampon-trykk, på grunn av den høyere kvaliteten på trykket på plastkoppene og lavere håndteringskostnader. Den siste innovasjonen som vi vet at noen plastprodusenter jobber med, og kommer til å jobbe med i mange år fremover, er hvordan plast kan brytes ned i naturen. Vi kjenner ikke til noen plastprodusenter som er i nærheten av å knekke koden, men vi vet at de jobber med det. Med det sagt, bør du ikke ha for store forhåpninger foreløpig.

Våre forslag til innovasjoner

Som vi så i forrige avsnitt, er de viktigste nyvinningene innen plastbeger og matemballasje av plast å bruke 100 % resirkulert plast. Vi synes dette er et flott initiativ, og vi kommer til å presse produsentene våre til å jobbe hardere for å gjøre dette mulig. Vi mener imidlertid at noe av det viktigste å fokusere på, faktisk er på myndighetsnivå.  Siden plast ikke kan brytes ned i naturen eller på søppelfyllinger, er det beste man kan gjøre for miljøet når det gjelder plastkopper et bedre innsamlings- og sorteringssystem. Hvis myndighetene hadde et slikt system, kunne de konsentrere innsatsen om å sende plastemballasje som kan resirkuleres, til gjenvinningsanlegg, mens plastemballasje som ikke kan resirkuleres, bør sendes til anlegg der den kan brennes som biobrensel.  Vi mener også at det ville være en fordel med ytterligere tiltak for å forbedre sorteringsprosessen. Vi foreslår at det lages en etikett som alle plastbeger skal merkes med, og at denne etiketten ikke skal variere fra land til land, slik at bedriftene kan effektivisere prosessen uansett hvor plastbegrene brukes. Etiketten bør spesifisere hvilken type plast koppene er laget av. Det bør finnes en etikett for PLA-plastbeger, en annen for PET-plastbeger og en tredje for rPET-plastbeger. Dette vil spesielt bidra til å få flere plastbeger resirkulert, siden de da vil bli sendt til de riktige gjenvinningsstasjonene.