Offsettrykk er en av de mest brukte trykkmetodene, spesielt når det gjelder trykking av papirartikler som magasiner, aviser og papirkopper. Grunnen til at den er så vanlig, er at den er svært effektiv og kan trykke et stort volum på svært kort tid. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan den fungerer, hva den primært brukes til og sammenligne den med noen av de andre trykkmetodene.
Hvordan fungerer det?
Offsettrykk er også kjent som offsetlitografi. Prosessen er egentlig ganske enkel: Den går ut på å lage trykkplater som inneholder bildet eller grafikken som skal trykkes. Trykkplatene er laget av aluminium, og de settes inn i offsettrykkmaskiner. Grunnen til at det refereres til offset, er at trykkplatene ikke overfører grafikken direkte på det du ønsker å trykke. Fargen overføres fra trykkplaten til et slags gummiteppe og deretter til trykkflaten.
For å sikre at det bare er det grafiske området på trykkplatene som trykkes, har offsettrykkmaskinene et fuktsystem som fukter det ikke-grafiske området, slik at det ikke frastøter trykkfargen. Avhengig av hvor mange enheter som skal trykkes, kan det tilsettes andre elementer for å sikre at fargen på de ikke-grafiske områdene ikke avstøtes.
Trykkfargen tilføres de trykte filene én etter én, fordi fargen tilføres trykket gjennom trykkeenhetene. Standarden for offsettrykkmaskiner er å ha fire trykkenheter fordi de da kan bruke fargeskjemaet CMYK, og hver farge legges til i én enhet om gangen. Pantone-fargeskjemaet kan imidlertid også brukes til offsettrykk, og jo flere trykkenheter prosessen har, desto flere Pantone-farger kan legges til i trykket.
I offsettrykkmaskinene er det sylindere som får det hele til å gå opp i en høyere enhet. Den første og viktigste sylinderen befinner seg øverst i maskinen og holder trykkplatene, og ved siden av denne sylinderen er det en sylinder som holder gummiteppet som overfører trykkfargen til objektet. Det er disse sylindrene som får objektet til å gå fra en trykkeenhet til en annen, slik at objektet kan trykkes med ulike farger.
Når objektet er trykt, blir det kort oppvarmet og deretter avkjølt for å sikre at trykket er klart, slik at det kan stables.
Hva brukes den til?
Ettersom offsettrykkprosessen er enkel å justere når det gjelder fargevalg og hva gummiteppet kan trykke på, kan den brukes til nesten alle formål. Vi samarbeider med mange produsenter som bruker offsettrykkmetoden til både papirbeger, plastbeger og iskrembeger. Som jeg nevnte innledningsvis, er det imidlertid vanligst å bruke den til å trykke aviser og magasiner.
Offsettrykk vs. flexotrykk
Offsettrykk og flexotrykk er svært velkjente og har mange av de samme fordelene: De egner seg godt til større opplag, begge kan bruke Pantone- og CMYK-farger (men offset bruker vanligvis CMYK-farger), kvaliteten på trykket er høyoppløselig, og begge brukes ofte til å trykke på emballasje.
De to viktigste forskjellene er at flexotrykk er lettere å tilpasse til trykk på andre overflater enn papir og mer konvekse overflater. Den andre forskjellen er at offsettrykk har lavere oppstartskostnader, siden trykkplatene er enklere å lage og derfor ofte kan brukes til å trykke i mindre opplag. Hvis du vil vite mer om flexotrykk, kan du lese artikkelen vår om det.
Offsettrykk kontra digitaltrykk
Offsettrykk og digitaltrykk er de mest brukte trykkmetodene for papirprodukter. Siden digitaltrykk ikke bruker trykkplater, egner trykkmetoden seg godt til små opplag og prøvetrykk, mens offsettrykk er en mer effektiv trykkmetode og brukes til større opplag. Digitaltrykk kan ikke brukes til å trykke på andre materialer enn papir, siden fargene blandes ved å slippe blekk på objektet hele tiden, og bare CMYK-farger kan brukes. Offsettrykk er litt mer tilpasningsdyktig og kan brukes til andre objekter, og både CMYK- og Pantone-farger kan brukes i trykkprosessen. Trenger du mer informasjon om digitaltrykk, finner du dette her.
Offsettrykk vs. tampongtrykk
Tampongtrykk og offsettrykk har mange forskjeller, og de brukes ofte til forskjellige formål. Begge trykkmetodene brukes imidlertid til å trykke på matemballasje. Tampongtrykk egner seg godt til å trykke på komplekse overflater i mindre mengder, fordi trykkprosessen er ganske manuell og trykket legges til direkte fra trykkplatene. Offsettrykk tar mye lengre tid, og siden offsettrykk i større grad er automatisert, egner prosessen seg ikke så godt til å trykke på konvekse flater. Men offsettrykk kan både bruke CMYK-farger og Pantone-farger, mens Tampon kun kan bruke Pantone-farger. Vil du vite mer om tampongtrykk? Ta en titt på denne artikkelen.
Offsettrykk vs. rotogravyrtrykk
Rotogravyretrykk er egentlig den minst kjente trykkmetoden, men den brukes fortsatt av enkelte trykkerier som trykker svært store opplag for mer luksuriøse papirprodukter. Oppstartskostnadene for dyptrykk er svært høye fordi trykkplatene er laget som en sylinder. For at det skal være kostnadseffektivt, må det normalt trykkes mange millioner av samme trykk før det er mer effektivt enn offsettrykk. Trykkmetoden er svært lik offsettrykk, der de kan bruke CMYK- og Pantone-farger og primært brukes til papirprodukter. Vil du vite mer om rotogravyretrykk?
Offsettrykk vs. boktrykk
Boktrykk og offsettrykk er egentlig en litt pussig kombinasjon, for offsettrykk er den mest brukte trykkmetoden, mens boktrykk egentlig er den minst brukte. Men begge brukes først og fremst til å trykke på papir. Begge trykkmetodene kan bruke CMYK- og Pantone-farger, men boktrykk bruker primært Pantone-farger, mens offset primært bruker CMYK-farger. Offsettrykk egner seg godt til å trykke store opplag og store mengder, mens boktrykk brukes til mer spesielle prosjekter. Offsettrykk er en nyere trykkteknikk, og trykket er også av mye høyere kvalitet. Les artikkelen vår om boktrykk.
