Tampongtrykk er en trykkprosess som først og fremst brukes til å trykke på konvekse overflater. Derfor brukes den ofte til å trykke på tastaturer, biler og andre gjenstander som ikke har et veldig komplekst design. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan tampongtrykk fungerer, hva det brukes til og sammenligne det med andre trykkmetoder.
Hvordan fungerer det?
Tampongtrykk går enkelt sagt ut på å sette et 2D-bilde på et 3D-objekt. Prosessen fungerer ved at en silisiumpute overfører blekk fra en trykkplate til objektet. Trykkplatene kan bestå av enten stål eller nylon, men det er vanligst å bruke stål. Det betyr også at blekket legges på trykkplatene, og ikke på silisiumputen, fordi det er trykkplaten som sørger for at det alltid er nok blekk, slik at kvaliteten på utskriften ikke blir for dårlig. Fremstillingen av trykkplatene er derfor av stor betydning for trykket.
Når trykkplatene er laget av stål, graveres designet eller det du ønsker å trykke på objektene inn i stålplaten. Når graveringen er ferdig, må trykkplatene rengjøres for å sikre at det ikke overføres andre stoffer enn trykkfargen.
Før trykkprosessen kan starte, må trykkplatene tilsettes blekk. De eneste fargene som kan brukes ved tampontrykk, er Pantone-farger, fordi trykkfargen overføres direkte til objektivet, slik at fargene ikke blandes slik de må når man bruker CMYK-farger. Ettersom fargene må legges til separat, legges fargen til direkte der det er behov for den i det graverte området.
Det er selvsagt avhengig av størrelsen på maskinen, men når du bruker tampongtrykk som trykkmetode, kan den normalt bare trykke opptil to forskjellige farger i designet. Dette skyldes at jo flere farger som legges til i designet, desto mer komplisert og tidkrevende blir det å lage trykkplatene.
Når trykkplatene er laget, gjenstår det bare å overføre grafikken fra trykkplaten til objektet. Dette er også den enkleste delen av prosessen. Silikonputen er laget som en halvsylinder, og størrelsen på silikonputen kan justeres avhengig av hvor stort trykket skal være på objektet. Silikonputen rulles først over trykkplatene og overfører deretter trykket ved å rulle over det området på gjenstanden som skal trykkes. Siden puten er laget av silikon, er den lett å tilpasse til ulike overflater.
Hva brukes denne trykkmetoden til?
Tampongtrykk brukes først og fremst til å trykke på konvekse overflater og overflater som ikke er lette å trykke på. Når det gjelder emballasje, brukes tampongtrykk spesielt til plastkopper, plastbokser og mye annen plastemballasje, bortsett fra plastposer.
Det er imidlertid ikke så ofte brukt og egner seg godt til å trykke store volum av et produkt, siden det er en ganske manuell prosess. Dette er grunnen til at de produsentene vi samarbeider med som bruker tampongtrykk, starter med små opplag.
Tampongtrykk kontra flexotrykk
Tampongtrykk og flexotrykk er de mest brukte trykkmetodene for trykk på konvekse og komplekse overflater, og de brukes spesielt til plastemballasje. En av forskjellene er at flexotrykk kan bruke både Pantone- og CMYK-farger (Pantone er imidlertid mest populært), mens tampongtrykk bare kan bruke Pantone-farger. Den andre forskjellen er oppsettet av trykkprosessen. Mens tampongtrykk er ganske enkelt å sette opp og egner seg godt for mindre opplag, er oppsettet for flexotrykk ganske langt, men mye mer effektivt i det lange løp og derfor bedre for større opplag. Hvis du vil vite mer om flexotrykk, har vi skrevet en artikkel om prosessen.
Tampongtrykk vs. offsettrykk
Tampongtrykk og offsettrykk har ikke så mange likhetstrekk, og de brukes ofte i ulike sammenhenger. Det skyldes at tampongtrykk egner seg godt til å trykke små opplag på mer konvekse og komplekse overflater, mens offsettrykk er mye bedre for større opplag og trykk på papir. Årsaken til at tampongtrykk er bedre til å trykke på konvekse flater, er at trykket overføres via silikonputen, mens offsettrykk bruker en gummisylinder. Den siste hovedforskjellen er at offsettrykk kan bruke både CMYK- og Pantone-farger (CMYK brukes mest), mens tampongtrykk kun bruker Pantone-farger. Hvis du vil lære mer om offsettrykk, kan du ta en titt på denne artikkelen.
Tampongtrykk kontra boktrykk
Tampongtrykk og boktrykk er begge metoder som påfører trykket via en pressemekanisme, og de er derfor svært like når det gjelder brukervennlighet. Boktrykkmetoden er imidlertid mye mer manuell, og den er ikke like enkel å bruke på andre overflater som tampongtrykk, og metoden er svært dårlig for større opplag, så den brukes først og fremst til spesialprodukter. Boktrykkmetoden kan imidlertid både bruke CMYK- og Pantone-farger, mens tampongtrykk kun bruker Pantone-farger.
Tampontryk vs. rotogravyr
Rotogravyr er ikke en særlig kjent trykkmetode, og den brukes bare til å trykke svært store opplag på grunn av de høye etableringskostnadene. Trykkplatene som brukes til rotogravyr kan imidlertid brukes til mange millioner trykk. Rotogravyr brukes nesten bare til trykk på papir og tekstilprodukter.
Tampongtrykk brukes til små opplag, og etableringskostnadene er ikke så høye, og oppstartsprosessen er ganske rask. Tampongtrykk egner seg godt til trykk på plast, metall og mer komplekse overflater. Begge trykkmetodene bruker Pantone-farger som standard fargesystem.
Tampongtrykk kontra digitaltrykk
Digitaltrykk og tampongtrykk er gode trykkmetoder for mindre opplag. Forskjellen er imidlertid at tampongtrykk kun kan bruke Pantone-farger og brukes på mer konkave objekter og overflater. Digitaltrykk kan bare bruke CMYK-farger og brukes først og fremst til utskrift på papir. Vil du vite mer om den digitale trykkprosessen? Les denne artikkelen.
