Flexotrykk er en effektiv trykkmetode for mer komplisert trykk i store volumer. Grunnen til at denne trykkmetoden brukes mest til store opplag, er at oppsett- og klargjøringskostnadene normalt utgjør en stor del av kostnadene. Mens tampongtrykk vanligvis brukes til mindre opplag, brukes denne trykkmetoden ofte til store opplag. I denne artikkelen skal vi gå gjennom hele prosessen med flexotrykk, hva den brukes til og sammenligne den med andre trykkmetoder.
Hvordan fungerer det?
Ved flexotrykk brukes trykkplater til å lage trykket, og trykket overføres direkte til objektet via trykkplatene. Trykkplatene er enten laget av fotopolymer eller gummi, siden de da kan tilpasse seg overflaten de skal trykke på, og trykkplatene vil også holde i lengre tid. Årsaken til at det kalles flexotrykk/fleksibelt trykk er de fleksible trykkplatene.
De fleste flexotrykkplater fremstilles i dag ved hjelp av direkte «computer-to-plate»-teknologi. Først graveres grafikken inn i trykkplatene med laser, og deretter eksponeres platene for lys fra en UVA-kilde på begge sider av trykkplatene. Deretter rengjøres trykkplaten normalt med vann, men andre materialer kan også brukes, og når den er vasket, tørkes den og utsettes for lys en siste gang. Deretter er trykkplatene klare til bruk.
Trykkplatene festes deretter til sylindere i trykkemaskinene. Hver trykkplate kan bare inneholde én farge, så antall trykkplater avhenger av hvor mange farger som brukes i designet. Trykkprosessen fungerer både med CMYK- og Pantone-farger, men den brukes mest til Pantone-farger siden hver trykkplate tilsettes en farge. Fargene som tilsettes, tørker normalt også svært raskt ved at de går gjennom tørkevalser for å sikre at fargene ikke blandes sammen. Ved bruk av CMYK-farger starter tørkeprosessen først når alle fargene er tilsatt.
Fargen påføres gjennom valser som kobles til trykkplatene. Valsene med trykkfargen og trykkplatene presses mot hverandre med et lett trykk for å overføre trykkfargen. Det er også en annen valse som fjerner overflødig blekk for å sikre at riktig mengde blekk påføres trykkplatene. Prosessen sørger for at det tilføres et lite lag blekk til trykkplatene under hele trykkeprosessen, fordi trykkplatene samtidig påfører blekk på objektene som skal trykkes.
Det er valsene som binder prosessen sammen, siden det er valsene som holder trykkplatene, og det er også de som flytter de trykte objektene fra trinn til trinn. Antall valser avhenger av antall farger og hvilke fargeskjemaer som brukes.
Hva brukes flexotrykk til?
Flexotrykk brukes ofte til å trykke på emballasje, og da spesielt på plastoverflater. Men siden trykkmetoden er svært effektiv, kan den også brukes til å trykke etiketter og andre mer “vanlige” trykksaker. Vi samarbeider med et par produsenter som bruker denne trykkmetoden, for eksempel til vårt fettbestandige papir i store opplag. Det er også den mest brukte trykkmetoden for tekstiltrykk, siden trykket legges direkte på klærne.
Flexotrykk vs. offsettrykk
Offsettrykk og flexotrykk har mange likhetstrekk, noe som gir dem noen av de samme fordelene: Det er en rask og effektiv prosess som egner seg godt for store opplag, den er lett å tilpasse til både CMYK og Pantone-farger (offset arbeider primært med CMYK), og den har høy oppløsning på både grafikk og bilder.
Det er imidlertid to forskjeller: Det tar lengre tid å lage trykkplatene for flexotrykk, noe som gjør at oppstartskostnadene er høyere for fleksotrykk enn for offsettrykk. Den andre forskjellen er at flexotrykk er bedre til å trykke på mer komplekse overflater som plast og metall, og ikke glatte overflater. Hvis du vil vite mer om offsettrykk, har vi laget denne artikkelen om det.
Flexotrykk vs. tampongtrykk
Flexotrykk og tampongtrykk er de to trykkmetodene som vanligvis brukes når det gjelder trykk på mer konvekse overflater, for eksempel plast og metall. De to forskjellene er imidlertid at flexotrykk kan bruke både CMYK- og Pantone-farger, mens tampongtrykk kun kan bruke Pantone-farger. Den andre forskjellen er at tampongtrykk egner seg bedre for små opplag, siden etableringskostnadene er lave, mens etableringskostnadene for flexotrykk er ganske høye og beregnet for større opplag. Hvis du vil lære mer om tampongtrykk, har vi laget en artikkel om prosessen.
Flexotrykk kontra boktrykk
Flexotrykk er en av de vanligste trykkmetodene i emballasjebransjen, mens boktrykk for det meste brukes av hobbytrykkere. Boktrykk brukes først og fremst til svært små opplag og svært spesialisert trykk med for eksempel pregetrykk. Boktrykkprosessen er lite tilpasningsdyktig til ulike overflater, mens flexotrykk kan trykke på nesten alt og i store volumer. Kvaliteten på boktrykk er også ofte litt lavere, men mange liker det på grunn av autentisiteten det gir. Vil du vite mer om boktrykk, så ta en titt her?
Flexotrykk vs. dyptrykk
Flexotrykk og dyptrykk har først og fremst det til felles at de brukes til å trykke produkter i store opplag. De brukes imidlertid i ulike bransjer, der flexotrykk brukes i emballasjebransjen, og spesielt til å trykke på komplekse overflater, mens dyptrykk brukes til å trykke på papir og tekstilprodukter. Rotogravyr er ikke en utbredt trykkmetode, fordi oppstartskostnadene er svært høye og det må trykkes mange millioner for at det skal være kostnadseffektivt. Det kan brukes både CMYK- og Pantone-farger i trykkprosessen, men vanligvis brukes Pantone-farger. Vil du vite mer om dette? Da er du heldig, for her har vi skrevet en artikkel om hele prosessen.
Flexotrykk vs digitaltrykk
Flexotrykk og digitaltrykk har ikke mye til felles, de er ofte motsetninger når man snakker om trykkmetoder. Digitaltrykk egner seg godt til små opplag fordi det ikke brukes trykkplater og CMYK-farger. Flexotrykk egner seg godt til store opplag fordi trykkplatene kan brukes mange ganger, og fordi det brukes Pantone-farger ved trykking. Det er ganske dyrt å lage trykkplater til flexotrykk. Den største forskjellen er at flexotrykk først og fremst brukes til å trykke på konvekse flater, mens digitaltrykk kun kan brukes til å trykke på papirprodukter. Hvis du vil lære mer om digitaltrykk, kan du lese en artikkel om prosessen her.
