Digitaltrykk er den mest vanlige trykkmetoden, og nesten alle kommersielle trykkerier bruker denne prosessen. Den lar deg nemlig printe ut i størrelsene og behovene du har, uansett om det er hjemme eller på kontoret. Trykkprosessen brukes også av mange mindre trykkerier til flygeblad, plakater og andre mer vanlige trykkoppgaver. I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan denne trykkprosessen fungerer, hva den primært brukes til og sammenligne den med andre trykkmetoder.
Hvordan fungerer den?
Den digitale trykkprosessen bruker ikke trykkplater som alle de andre trykkmetodene, noe som betyr at oppstartskostnadene er svært lave. Den digitale trykkprosessen kan brukes på en rekke ulike materialer som papir, skum, plast osv. Det finnes to typer digitale printere som trykker på forskjellige måter. Det finnes blekkskrivere, som brukes til storformat og av trykkerier, og så finnes det laserskrivere.
Blekkskriveren skaper trykket ved å slippe små blekkdråper på materialet som skal skrives ut. Blekkdråpene er ofte mindre enn et hårstrå for å sikre at det tilføres riktig mengde blekk hele tiden. Blekkskriveren bruker normalt CMYK-farger og blekk for CMYK-farger, slik at fargene kan blandes direkte på det trykte objektet. Trykkprosessen for digitaltrykk er ofte ikke like rask som andre trykkmetoder når det gjelder større mengder.
Laserskrivere kombinerer en lasermekanisme med elektromagnetisme for å lage trykk. Laseren kopierer altså grafikken eller bildet ditt til et elektromagnetisk lerret som toneren festes til via elektrisk ladede partikler. Toner brukes bare av laserskrivere og er unik for denne trykkmetoden. Det største problemet med toner er at den ikke kan gjengi bilder og farger like nøyaktig som blekk. Dette er grunnen til at toner ikke brukes like ofte av trykkerier. Laserskrivere er imidlertid raskere når det gjelder utskrift av større volumer, noe som gjør dem til gode vanlige dokumenter.
Valsene fører materialet gjennom trykk- og fargeprosessen, der utskriften varmes opp og avkjøles umiddelbart etterpå. Til slutt er papiret klart til bruk på samme måte som når du tar det ut av skriveren.
Hva brukes det til?
Digitaltrykk brukes først og fremst til å trykke på papir, og da spesielt reklameartikler på papir som flyers, brev osv. Grunnen til at det ikke brukes til trykk på plast og andre materialer, er CMYK-farger er det fargesystemet som brukes. Her skal de fire fargene cyan, magenta, gul og sort blandes sammen til å skape den endelige, ønskede fargen/fargene. Dette kan altså føre til at trykkresultatet blir av dårlig kvalitet hvis trykket ikke utføres på riktig materiale. Siden digitaltrykk ikke har noen høye oppstartskostnader, er det ofte ikke noe minimumskvantum for å produsere produktet, hvilket også gjør det til en populær trykkmetode. Vi samarbeider med visse trykkerier som har implementert denne metoden og som lager pappkrus og isbegre med digitalt trykk.
Digitaltrykk vs. offsettrykk
Digitaltrykk og offsettrykk er de to viktigste metodene for å trykke på papir. Siden digitaltrykk ikke bruker trykkplater, egner det seg godt for mindre opplag og rask produksjon. Offsettrykk bruker derimot trykkplater, noe som medfører litt høyere oppsettkostnader, og metoden brukes mer til større opplag. Offsettrykk er en ganske tilpasningsdyktig trykkmetode som kan brukes både med CMYK- og Pantone-farger og på andre objekter enn papir. Den digitale trykkprosessen er mer begrenset siden den bare kan brukes med CMYK-farger, og for å sikre trykkvaliteten brukes den også bare på papir. Er du interessert i offsettrykk? Les mer om prosessen her.
Digitaltrykk vs. tampongtrykk
Digitaltrykk og tampongtrykk er de to mest populære trykkmetodene når det gjelder mindre opplag. Det som skiller de to trykkmetodene fra hverandre, er hvilken fargeskala som kan brukes, og hvilke objekter de egner seg til å trykke på. Digitaltrykk kan bare bruke CMYK-farger og brukes primært til å trykke på papir, mens tampongtrykk bruker Pantone-farger og primært trykker på mer konkave overflater og plast, metall og andre overflater enn papir. Hvordan fungerer tampongtrykk? Lær alt her.
Digitaltrykk vs. flexotryk
Digitaltrykk og flexotrykk er ikke helt like trykkmetoder, og de brukes til ulike prosjekter. Digitaltrykk egner seg best til å trykke på papir i små opplag og sørge for rask levering. Flexotrykk brukes til å trykke på mer komplekse overflater som plast og metall, og oppsettkostnadene er ganske høye, så det brukes til å trykke store opplag. Digitaltrykk bruker CMYK-farger, mens flexotrykk hovedsakelig bruker Pantone-farger, men kan konfigureres til å bruke CMYK-farger. Hvis du vil vite mer om flexotrykk, har vi laget en artikkel som beskriver hele prosessen.
Digitaltrykk vs. boktrykk
Digitaltrykk er den nyeste trykketeknologien, mens boktrykk er den eldste, så selv om begge primært brukes til å trykke på papir, er det mange forskjeller. Boktrykk kan både bruke Pantone- og CMYK-farger, men bruker først og fremst Pantone-farger, og det er en svært manuell trykkemetode, noe som gjør den ganske dyr å bruke. Boktrykk er imidlertid mye enklere å tilpasse til ulike papirtyper enn digitaltrykk. Men digitaltrykk er en bedre og raskere trykkemetode for små opplag på de fleste papirtyper. Hvis du vil lære mer om boktrykkmetoden, kan du lese denne artikkelen.
Digitaltrykk vs. dyptrykk
Når man sammenligner dyptrykk og digitaltrykk, er den viktigste forskjellen at digitaltrykk egner seg best til mindre opplag, mens dyptrykk brukes til svært store opplag. Dette skyldes at dyptrykk bruker trykksylindere til å lage trykket, som kan holde til mange millioner trykk. En annen ting er at dyptrykk primært bruker Pantone-farger, mens digitaltrykk bruker CMYK-farger. Begge typer trykk brukes for det meste til å trykke på papir, men dyptrykk kan også brukes på tekstil og andre mer luksuriøse materialer. Hvis du vil lære mer om dyptrykk, har vi denne guiden for deg.
