Mytene om plast- og papiremballasje

De siste årene har det vært mye diskusjon rundt spørsmålet om papir- eller plastemballasje er det mest bærekraftige materialet for emballasje. I det siste har det imidlertid bare vært ett svar, som var at plastemballasje er dårlig og papiremballasje er det eneste rette å bruke. I denne artikkelen vil vi gjennomgå fordeler og ulemper med hensyn til bærekraften til de to materialene når de brukes til emballasje.

Nedbrytbarhet

Når det snakkes om plastemballasje, er det første man ofte tenker på, den biologisk nedbrytings evnen til plastemballasjen, og spesielt nedbrytbarheten hvis plasten havner i sjøen, så la oss begynne med å utforske dette.

En av de verste egenskapene til plastemballasje når det gjelder bærekraft, er muligens en av dens beste egenskaper fra et kvalitetsperspektiv, nemlig holdbarhet. Det er ingen spesifikk tidsramme for hvor lang tid det tar å bryte ned plastemballasje i naturen, men det går i det minste noen hundre år. Hvis dette sammenlignes med papiremballasje, som er kjent for å ha en kortere nedbrytingsperiode, er tidsrammen for nedbryting veldig avhengig av produktet, da mange papirprodukter er belagt med plast for å være i stand til å tåle væsker. Dette gjelder for eksempel pappkrus, melkekartonger og smør beholdere. Det tar for eksempel 6-9 måneder å bryte ned et papirsugerør, mens det vil ta flere tiår å bryte ned pappkrus i naturen.

Hvor mye av plastemballasjen som brukes i Europa havner da i naturen og havet? I Europa er vi flinke til å sende avfallet vårt til resirkulering og avfallsforbrenning, så vi sørger for at det som må resirkuleres forblir og resten blir brent og omgjort til energi. Faktisk er størstedelen av plastavfall i havet fra Asia og Afrika.

CO2 Utslipp tilknyttet transport

Utslipp av CO2 under transport, og innvirkningen det har på klimaet er et av områdene som har størst innvirkning på bærekraften til et produkt, og det er ofte et punkt som blir oversett.

Plastprodukter produseres av et oljeekstrakt kalt Naphtha, som varmes opp og formes til forskjellige produkter. Med papirprodukter er det en noe lengre prossess, da trær må felles og deretter må sendes til andre anlegg for å bli til tremasse. Deretter blir de konvertert til papir, som må transporteres videre til produksjonsanlegget for det spesifikke produktet som det skal brukes for. Den lengre prosessen under produksjonen og transporten av papirprodukter betyr også at de slipper ut mer CO2. For eksempel vil pappkrus generere 5 ganger så mye CO2 under produksjonen som plastkopper. [1]

Resirkulering

Når det gjelder resirkulerbarheten til papir og plastmateriale, er de faktisk veldig like hverandre. For det første er det sjeldent at papir som har vært i kontakt med plastmaterialer, f.eks. ved et tynt plastbelegg, blir resirkulert. Dette er fordi hvis de ikke resirkuleres uavhengig, kan det ødelegge en serie resirkulert plast / papir, og de færreste gjenvinningsstasjoner har prosedyrene for å holde dem atskilt fra hverandre. Dette betyr at de heller vil være på den sikre siden og resirkulere litt standard plast / papir og deretter la resten brennes. Videre har ikke alle resirkuleringsanlegg maskiner til å resirkulere materialer som har vært i kontakt med mat. Avfallet vil dermed bli brent i stedet for å bli resirkulert, og bli brukt til å generere energi. At det genererer energi er jo bra for miljøet, men det ville vært best om det ble resirkulert.

Konklusjon

Konklusjonen fra alt dette er at måten man kvitter seg med produktene sine er det som avgjør hvilket produkt som er mest bærekraftig. Det er mange flere faktorer som bestemmer bærekraften til et produkt, men vi må ta i betraktning CO2 utslippene tilknyttet produksjon og transport, så vel som nedbrytbarheten til et produkt.

Vi mener generelt at vi alltid burde prøve å lage mer miljøvennlige produkter i emballasjebransjen. At vi har et ansvar til å være med på det grønne skiftet. Vi mener imidlertid at det ikke alltid er det beste valget for klimaet og miljøet å bare forby plastemballasje.